Vanlige funn ved myelofibrose¹

Når benmargen ikke kan lage nok normale blodceller, kan milten overta deler av produksjonen. Dette fører til at milten vokser. En forstørret milt er et vanlig funn ved myelofibrose. Den medisinske terminologien for forstørret milt er splenomegali. Symptomer ved forstørret milt kan være smerter eller plager i mageregionen eller under venstre ribben, tidlig metthetsfølelse eller redusert aktivitet. Det er viktig at du forteller legen din om du har disse symptomene, slik at du kan få optimal oppfølging og behandling av sykdommen din.

1.Ghanima W.,  Knutsen H. , Delable J. et al. Primær myelofibrose – Patogenese, Diagnostikk og Behandling. Tidsskr Nor Legeforen. 2013;133:1798. DOI: 10.4045/tidsskr.13.1105

Hvordan diagnostisere myelofibrose?1,2 

Hos noen pasienter oppdages myelofibrose ved en tilfeldighet. En forstørret milt eller unormale blodcelletall kan oppdages ved en vanlig rutinekontroll. Andre kan ha symptomer ved diagnose. Fastlegen henviser deg til en spesialist (hematolog) for å fastslå diagnosen for videre oppfølging.

Hvis legen mistenker at du har myelofibrose (MF), vil det sannsynligvis bli tatt blodprøver, beinmargsprøver og genetiske tester for å bekrefte diagnosen.

Flere tester kan utføres for å bekrefte en diagnose på MF og for å forstå hvor langtkommen sykdommen er.

Blodprøve

Hematologen vil vurdere blodverdiene dine etter tegn på et høyt antall blodceller eller fordi den totale blodprosenten er lav. I den tidlige fasen av sykdommen kan benmargen være overaktiv og produsere for mange blodceller. Denne fasen forekommer før det dannes arrvev i benmargen. I senere stadier av sykdommen kan antallet blodceller være lavt.

Disse økningene kan en blodprøve vise hos mennesker med PV:

  • Røde blodceller: Transporterer oksygen til alle cellene i kroppen din.Organene dine, musklene og annet vev trenger oksygen for å fungere.
  • Hematokrit: Prosentandelen av røde blodceller av det totale blodvolumet.
  • Hemoglobin: Jernrikt protein i de røde blodcellene som frakter oksygen.
  • Hvite blodlegemer: Bidrar til å bekjempe infeksjoner.
  • Blodplater: Hjelper kroppen med å stoppe blødning ved å danne blodpropper.
  • Erytropoetin-test: Måling av erytropoetin-nivået (EPO) med en blodprøve. EPO er et hormon som stimulerer benmargen til å produsere nye, røde blodceller.

Blodutstryk

En liten mengde blod vil bli undersøkt under et mikroskop for å se på antallet av og utseendet til blodplatene.

Genetiske undersøkelser

Hematologen din kan teste blodet ditt for å se om du har en forandring eller mutasjon i et gen kalt JAK2 V617F. Om lag 50 % av pasientene med myelofibrose har denne mutasjonen. Hematologen kan også teste deg for andre mulige mutasjoner på samme måte. 50-60 % av pasientene har en mutasjon eller en endring i et gen som kalles JAK2, 25 % har en mutasjon i et gen som kalles Calreticulin CALR) og 10% har en mutasjon i et gen som kalles MPL.

Røntgenundersøkelser

Hvis du har ET kan milten din være forstørret fordi det opphoper seg blodceller der. Forstørret milt kan undersøkes ved å kjenne på magen din eller ved hjelp av ultralyd, CT eller MR.

Benmargsprøver

For å undersøke om du har myelofibrose kan legen ta ut en benmargsprøve fra hoftekammen. Prøven tas med lokalbedøvelse. Cellene undersøkes i laboratoriet og undersøkelsen kan hjelpe til med å skille MF fra andre blodsykdommer.


1. Norsk helseinformatikk. Myelofibrose diagnostikk. Oslo: Norsk helseinformatikk; 2012 (hentet 2016-07-01) Tilgjengelig fra http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/blod/myelofibrose-1081.html?page=3
2. Ghanima W, Knutsen H, Delable J, et al. Primær myelofibrose – Patogenese, Diagnostikk og Behandling. http://tidsskriftet.no/article/3058455/. Sist åpnet juli 2016

Uppdaterad: 07-02-2017